Man antar at Lofotfisket kan være minst
6000 år gammelt utifra arkeologiske funn av store mengder fiskebein og en fiskekrok i bein som ble funnet av Kåre Ringstad i Storbåt-hellaren ved Nappstrømmen på 70 tallet.
Videre tror man at det var Vikingene som var
de første som hengte denne fisken på hjeller, tørket den og fraktet den ut i Europa.
Men man regner at Lofotfisket tok av for fullt rundt 1100 tallet ved at Kong Øystein lot bygge flere rorbuer her for å få flere fiskere hit for å få mer fisk opp av havet. Allerede på den tid var Lofotfisket ansett for å være svært viktig for landets økonomi.
Det var nemlig rorbuer i Lofoten også før den
tid og vi har indikasjoner på at Lofotfisket, opprinnelig kalt Vågafiske, som næringsvei i eksportøyemed, er betydelig eldre.
Fra det sjette århundre har vi således opplysninger som viser til et handelssamkvem mellom Uppsala og Hålogaland. Sagaen nevner og den gamle frisiske handelen fra samme århundre.
Kildene viser at håløygene allerede fra før år 500 levde i samfunn organisert av høvdinger (konger), og hvor skipsfarten var så velutviklet at de farte med hærskip helt sør
til Danmark.
En liten bekreftelse på dette er funnene av noen utrolig gamle rorbuer som ble funnet i Nusfjord i 2004 og som muligens er fra flere hundre før vår tidsregning.
Eldre rorbuer
I Nusfjord i Flakstad, fant man i 2004 restene etter det som viser seg å være fem, særdeles gamle rorbuer. De eldste av disse stammer antagelig fra 400- eller 500-tallet, kanskje allerede så tidlig som år 425 før kristus.
Det er ikke rorbuer slik vi kjenner dem i dag, men de har en ramme av tre, og var kledd med torv.
Dette funnet, sammenholdt med andre funn som er gjort både i Lofoten og andre steder, viser at fisket som næring var etablert lenge før kong Øysteins tid.
Les mer: Lofotposten
Væreierne
Tidlig på 1800-tallet begynte de lokale handelsmennene å kjøpe grunn og bygninger
i fiskeværene.
Disse væreierne fikk enerett til kjøp og salg, og gjennom Lofotloven i 1816 "oppsynsmyndighet og eiendomsrett" over havet og fisken.
De bestemte prisene på fisken de kjøpte og på varene de solgte, og de satt i alle sentrale offentlige nemnder og råd. "Nessekonger" ble et vanlig navn på disse nye, mektige menn i nord.
Deres "styringsrett" over fisket på havet ble redusert gjennom Lofotloven av 1857 som la grunnlag for fritt hav, fritt fiske og offentlig fiskerioppsyn.
Les mer: Flakstad og Moskenes
Statistisk sentralbyrå
Opptil 30 000 tilreisende fiskere og tusenvis av løsarbeidere skapte et livlig folkeliv under Lofotfisket. Historisk statistikk kaster nytt lys over det tradisjonsrike fisket og sammenlikner livet i Lofoten i løpet av de hektiske vintermånedene med karnevalene i sydligere strøk.
Les mer/se statestikk fisket 1856 - 2000
Se og:
Lofotfiskets historie av Lene Paulsen
Lofotfisket, Vågafisket, Den siste viking, Fiskeværene, mm. Caplex
Gamle bilder: Svolvær Historielag.
|
6000 år gammel fiskekrok i bein funnet i Storbåthellaren.
Vikingene regnes som de første som eksporterte tørrfisk og leverolje ut i Europa. Men mangt i historien tilsier at tørrfisk fra Lofoten var kjent ute i enkelte Europeiske land lenge for vikingtid.
Rorbu kommer av ordene ro ("ro fiske") og bu (bo); altså den bua i fiskeværet hvor tilreisende fiskere bodde mens de drev fiske fra robåt.
Trålerfisker.
 Lofotfiske på Hølla rundt 1900 tallet.
Utror fra Svolvær ca. 1950 tallet.
|
