Historien om Norges viktigste fisk – torsken

Fra vikingtid til verdenshandel

Torsken har vært livsgrunnlaget for folk langs norskekysten helt siden steinalderen, men det var under vikingtiden at den virkelig fikk historisk betydning.
Vikingene lærte seg å tørke torsk i nordavind og sol – og slik ble tørrfisken til. Den kunne oppbevares i årevis uten å råtne, og ble perfekt niste på lange sjøreiser.

Allerede på 800-tallet ble tørrfisk fra Lofoten og Vesterålen eksportert til England og kontinentet. Det gjorde fisken til Norges første store eksportvare – og et tidlig grunnlag for handel, skatt og rikdom.

Middelalderen – tørrfisken bygger landet

I middelalderen ble tørrfisk Norges viktigste handelsvare.
Fra Vågan i Lofoten og Bergen, som ble hanseatenes handelsby, ble tørrfisken sendt til Nord-Tyskland, Nederland og England.

Bergen vokste seg rik på denne handelen – tyske handelsmenn (hanseatene) dominerte byen i flere hundre år. Norge ble en del av et internasjonalt fiskemarked, og torsken finansierte både kirker, byer og kongemakt.

Kort sagt:
Tørrfisken bygde Norge.

1800-tallet – klippfisk og lofotfiske

På 1700- og 1800-tallet kom klippfisken – torsk som ble saltet og tørket på svaberg eller klipper.
Metoden kom fra Portugal og Spania, og norske fiskere tok den i bruk langs kysten av Nordmøre, Sunnmøre og Helgeland.

Dette åpnet nye eksportmarkeder: Portugal, Spania, Brasil og Karibia – steder hvor bacalao ble en del av matkulturen.
Samtidig ble Lofotfisket – det enorme vinterfisket etter gytemoden torsk – selve hjertet i norsk fiskerinæring.

Tusenvis av fiskere reiste nordover hver vinter, og fisken ble fraktet sørover med jekter til Bergen.
Lofotfisket var ikke bare næring – det var en livsstil og et nasjonalt eventyr.

1900-tallet – motor, industri og overfiske

Med motorisering av fiskeflåten og moderne redskap fikk torskenæringen et nytt løft.
Men utover 1900-tallet kom også kriser: overfiske, kollaps i bestander, og internasjonale konflikter om fiskerettigheter.

Torskekrigen mellom Norge og Storbritannia på 1950–70-tallet handlet nettopp om retten til å fiske i norske farvann.
Da den norske økonomiske sonen på 200 nautiske mil ble innført i 1977, fikk Norge kontroll over sine viktigste ressurser.

 I dag – bærekraft og eksport

Torsken er fortsatt en av Norges viktigste eksportvarer – særlig som tørrfisk, klippfisk og fersk filet.
Lofottorsken, eller skrei, har fått en egen merkevarestatus internasjonalt.

Norge eksporterer i dag torsk til over 150 land.
– Til Portugal som klippfisk,
– til Italia som tørrfisk,
– og til Europa og Asia som fersk- og fryseprodukter.

Skreien er blitt et symbol på bærekraftig fiske, og for mange et nasjonalt ikon – like norsk som brunost og bunad.