Det er som regel store byer som tidlig har innsett lysets betydning. På dagtid får man en opplevelse av byen, men når mørket faller på bruker man lyset til og fremheve sin egenart.
Da lyser man opp spesielle severdigheter som man ønsker at byens innbyggere og turister skal få ta del i.

I Paris som blir kalt ”lysets by” har de lyst opp ca. 250 bygninger, monumenter, statuer, bruer og fontener.
Byen skifter karakter etter mørkets frembrudd noe som gir byen en spesiell stemning.
Lyon blir også kalt ”lysets by ” der spiller lyset en sentral rolle i all by planlegging. Målsettingen er at lyset skal fremheve arkitekturen.
Lyon har hatt en egen plan for lyssetning siden 1989. Der skal lyset fungere som et sikkerhetstiltak, det skal framheve steder av historisk verdi og det skal skape stemning i et område. God lyssetning gjør at vi opplever omgivelsene på en ny måte sier turistmyndighetene.  Alicante også kalt ”lysets by” har bl.a. lyst opp en høyde i byen, og bruker dette område i sin markedsføring av byen .
I Norge er det ingen byer som blir kalt for ”lysets by,” men noen byer har lyst opp enkelte monumenter, kirker, borger, festninger, og arkitektoniske fine byggverk. Helheten har manglet derfor kan vi trygt si at de fleste byer i Norge dyrker mørkets lidenskapelighet.

I Svolvær viser vi ikke mye fram etter mørkets frambrudd, det meste går i sort. Visst vi tør kan vi snu det med ganske enkle midler. Vi skal bruke lyset i mørketid til og fremme vår historie, våre fortrinn og våre severdigheter. En by selger bedre den lever, frister og tiltrekker mer, -når severdighetene er fremhevet.
Hovedhensikten med belysning er og tilstrebe en opplevelse av byen som en helhet, dvs. at man forsterker inntrykkene med belysning kveldstid. Lyset skal være stemningsskapende.

Baard Nordby
Iniativtaker og leder for arbeidsgruppen "Svolvær lysets by".

Svolvær Innbyggerforening